Side 1
Ikke alle litteraturhistorier skiller mellom realisme og natura-lisme som to egne litteraturhistoriske perioder. Forskjellen mel-lom realisme og naturalisme er ikke så stor; naturalismen kan nærmest sees som en fortsettelse eller videreføring av realismen. Mens realismen skulle sette problemer under debatt, registrere og peke på problemer i samfunnet, prøvde naturalistene å gå mer i dybden. De ville finne årsakene til problemene og skjevheter i samfunnet, og årsaken fant de i arv og miljø. De mente at menneske-nes skjebne var forutbestemt av et miljø en ble født inn i, og den arv en hadde fra foreldre og forfedre.
Slik var menneskene helt prisgitt arv og miljø uten mulighet til å påvirke sin egen situasjon, de ble nærmest viljeløse slaver av sine omgivelser. Dette synet på menneskene førte til at den naturalistiske diktningen ofte ble veldig trøstesløs, negativ og pessimistisk. Typisk for mye av den naturalistiske diktningen var mange detaljer. Alt skulle med, selv om det kunne gjøre framstillingen kjedelig. Mens realismen helst skildret borgerskapets problemer, var naturalistene mer opptatt av de laveste sosiale lagene i samfunnet; de fattige. Et av problemene som ble tatt opp av naturalistene, var prostitusjon. Naturalismen ble ikke så utbredt som realismen, og vi regner den naturalistiske perioden fra midten av 1880-åra.
| Henrik Ibsen : | Gjengangere (1881) |
| Jonas Lie : | Livsslaven (1883) |
| Arne Garborg : | Bondestudentar (1883) |
| Mannfolk (1886) | |
| Hjå ho mor (1890) | |
| Fred (1892) | |
| Amalie Skram : | Constance Ring (1885) |
| Hellemyrsfolket (1887-1898) | |
| Sjur Gabriel (-87) | |
| To venner (-87) | |
| S. G. Myre (-90) | |
| Afkom (-98) | |
| Forraadt (1892) | |
| Hans Jæger : | Fra Christianiabohemen (1885) |
| Chr. Krogh : | Albertine (1886) |
