Side 1

Henrik Ibsen
(f.Skien 1828 - d. Kristiania 1906)

 

Genreforklaring

Realismen

Alexander Kielland

Henrik Ibsen

Naturalisme

Christian Krogh

Om romanen Albertine

Amalie Skram

Nyromantikken

Knut Hamsun

Per Sivle

Forfattarar i Sogn og Fjordane

Jakob Sande


Henrik Ibsen hører med til våre største dramatikere. Mange av hans skuespill er blitt klassikere (evig aktuelle) fordi de har like mye å fortelle folk i dag - 100 år etter at de ble skrevet. Fortsatt vises "Et dukkehjem" for interesserte tilskuere, både som teater og film, og fortsatt trollbindes vi av Peer Gynt". I. 1983 vises "Peer Gynt" i kinesisk oversettelse for et kinesisk publikum, og stykket gjør inntrykk. 

Litt om hans forfatterskap:

Med skuespillene "Brand" og "Peer Gynt" fikk Ibsen sitt fulle gjennombrudd som dramatiker. Ibsen er opptatt av menneskelige egenskaper som likegyldighet - vi (nordmenn) er ofte noe bare halveis, vi er feige og trekker oss gjerne når noe virkelig gjelder. Vi mangler karakterstyrke, evne til å utnytte mulighetene i oss. Mennesker bør leve opp til sine idéer, være rettskafne, unngå feighet og småborgerlighet.

I "Peer Gynt" møter vi skikkelser som er ikledd disse karakteregenskapene, det er blitt et fengende skuespill. Disse ofte siterte ordene er hentet fra "Brand": "Det du er, vær fullt og helt og ikke stykkevis og delt" 

Realismen var en tid med nye tanker og idéer, som følge av opplysning og begynnende industrialisering. Derfor ble det og mye motsetning mellom gammelt og nytt. Problemene som oppstod måtte settes under debatt. Dikterne gjorde det på sin måte. Ibsen ønsket forbedring av samfunnsforholdene, han hadde idéer han ville formidle, og skrev samfunnsdramaer. 

På scenen ble motsetningene spilt opp mot hverandre (gjennom skikkelser). Gjennom stykkets talerør fikk Ibsen sagt det han mente. Ofte ble problemet stilt uten å gi noen løsning. 

La oss ta skuespillet "Et dukkehjem" - et typisk samfunnskritisk drama, der kvinners frihetskrav blir behandlet. Helmer og Nora er ekteparet. En forfalskning av Økonomisk art - av Nora - bringer ekteparet ut i voldsomme konflikter. En fru Linde kommer inn i bildet (Ibsens talerør?) og bevisstgjør Nora. Vi følger Noras utvikling fra å være en bevisstløs "lerkefugl" til å bli et modent menneske som ser at hun blir behandlet på en spesiell måte fordi hun er kvinne. Hun gjør opprør og går fra mann og barn. Hvordan går det videre? Ibsen gir oss ikke en løsning, men han latterlig- gjør den konservative Helmer og forherliger den frigjorte Nora. "Et dukkehjem" ga Ibsen verdensry som dramatiker. 

Etter hvert forlot Ibsen problemdebatten til fordel for dypere sjelegranskning. I "Vildanden" blir spørsmålet reist om menneskets behov for å ha en livsløgn. Kanskje dreper kravet om rettskaffenhet noe verdifullt?. 

"At digte - det er at holde dommedag over seg selv"

Forslag til bruk av sitater hentet fra "Et dukkehjem".

a) Læreren deler klassen inn i grupper, en gruppe for hvert emne. (Elevene grupperes ikke enda). Gruppe 1 får emne 1kvinner/skjønnhet. Gruppe 2 får emne 2, Arbeid kvinner/menn osv. Alle elevene har nå fått et emne.

Ved gjennomlesning av skuespillet skal elevene merke seg sitat som sorterer under deres emne. Elevene noterer seg sitat og sidenr. Når boka er ferdiglest, kan elevene gruppere seg, alle som noterte seg sitat under emne 1, kommer sam-men og redigerer sine notater, det samme for de andre gruppene.
Til sist kan det, om ønskelig, lages en samling lik eksempelet vårt. 

Slik håper en at elevene kan aktiviseres ved gjennomlesning av skuespillet. 

b) Dersom en ikke har klassesett av "Et dukkehjem" - og ikke får lest skuespillet i sin helhet, kan sitatsamlingen brukes til høytlesning og diskusjon i klassen.

Her er ein del lenker på nettet om Henrik Ibsen: