Side 1 2 3

Snorreankeret på Kystmuseet.

Oljenasjonen Noreg, historikk og utvikling.

Om olje.

Leiting og boring.

Oljeverksemda og miljøet.

Tryggleik i oljeverksemda.

Kva får vi olje og gass av?

Snorreplattforma ein tettstad 150 km vest i havet.

Florøbasen.

Ordliste.

 




SNORREANKERET PÅ KYSTMUSEET

Kvifor plassere ei utstilling om oljeverksemda på eit museum? 
Er oljeverksemda så gamal då? 
Kystmuseet er, som namnet seier, eit museum for kysten. Museet vil gjennom utstillingane sine gje eit bilete av korleis folk har hatt og har det frå dei inste fjordane ut til dei ytste skjera og ut i havet. Og då høyrer ei utstilling om oljeverksemda naturleg med. Oljeverksemda har dei siste 20 - 30 åra spelt ei stadig viktigare rolle i samfunnet vårt. Sia 1969 då det første store oljefunnet vart gjort, har oljen hatt mykje å seie for Noreg. Staten får store inntekter frå sal av gass og olje. I tillegg har rundt 60 000 menneske arbeid i tilknyting til oljeverksemda. Mange av desse arbeider offshore med boring, produksjon og vedlikehald, og på land, on-shore, arbeider dei med t.d. matforsyning, transport, verkty og reingjering. 

Teksten er skriven av Reidar Brandsberg, Guri Langaas og Jan Veberg.

Tilrettelagt for Internett av Leiv-Arne Øien, september 1999

kart_big.gif (208474 byte)
Større bilete, klikk på det!
Spørsmål til utstillinga:

1. Kvifor heiter denne utstillinga Snorreankeret?

2. Olje på Snorrefeltet blei danna i tida Trias. Når var dette?

3. Korleis såg området mellom Noreg og Shetland ut på denne tida?

4. Kor djupt må du i dag ned for å finne olje i dette området?

5. Kor djup er havbotnen i dette området?

6. Studer kjerneprøvene på utstillinga og beskriv det du ser. Kvifor tar ein slike prøver?

7. Kva type bergart finn vi på Snorre-feltet?

8. Når blei den første oljen henta opp frå Snorre-feltet?

9. Kor mykje har det kosta å bygge ut Snorre-plattformen? (billion på engelsk er milliard på norsk) 

10. Kva vil det seie at Snorre-plattformen er ein TLP?

11. Kor djupt ned går Snorre-plattformen samanlikna med andre plattformar?

paelet.jpg (9071 byte)
Pæla plattform

gravitasjon.jpg (8011 byte)
Gravitasjons plattform

strekkstag.jpg (7576 byte)
Strekkstags plattform

produksjon.jpg (6612 byte)
Produksjonsanlegg på havbotnen

ned_platt.jpg (5584 byte)
Halv nedsenket plattform

OLJENASJONEN NOREG
HISTORIKK OG UTVIKLING

1. I 1958 blei det funne store oljemengder nær Groningen i Nederland. Mange meiner at det var i Nederland det norske oljeeventyret starta. Dette var fordi dei bergartane som oljen vart funnen i, strekkjer seg vidare utover i Nordsjøen. Olje og gass vert ofte danna i samme type bergart, og dette ga håp om å finne olje innanfor norsk område og. 


2. I 1966 blei den første oljebrønnen bora på norsk sokkel av Selskapet Esso. Seinare starta også Phillips Petroleum å bore. 


3. Etter mykje leiteboring var selskapa nær ved å gje opp leitinga. Phillips Petroleum starta så på den 32. brønnen med "Ocean Viking". Dei hadde til då brukt 750 mill, kroner på å leite etter olje, og det var mykje pengar den gongen. Rundt juletider fekk dei ein fin presang. Dei fann plutseleg eventyrlege mengder med olje, og suksessen var sikra. Dette var i 1969. 


4. Det første oljefeltet i Noreg fekk namnet Ekofiskfeltet og var då det største oljefeltet i Europa. 


5. Samme hausten (1970) fann selskapet Elf Friggfeltet, som var eit av verdas største gassfelt til havs. 


6. I midten av året 1971 vart Noreg produsent av petroleum. Då hadde selskapa klart å få i gang drifta og produsere og selje oljen dei tok opp frå havbotnen.

 7. Norskerenna er ei djup kløft på havbotnen like utanfor kysten. Ho er frå 200 - 700 meter djup. I denne kløfta har vi funne mykje olje. I byrjinga var det ikkje meininga at nokon skulle ha lov til å drive økonomisk verksemd under ei djupn på 200 meter. Dette vart endra, og det er mange glade for i dag. 


8. Noreg vart samd med Storbritannia om midtlineprinsippet. Med det meiner vi at dei delte Nordsjøen mellom seg på midten. Dette skaffa Noreg tilgang på enorme område med moglege oljeførekomstar. Dette vart det semje om i 1958. 


9. Første konsesjonsrunde gjekk føre seg i 1965. Ein konsesjon er eit løyve frå staten til å bore etter olje. Kvar gong staten gjev melding om at no er det lov å søkje om konsesjon, sender selskapa inn søknadane sine og håper at det vert dei som får dei beste områda, der det er mest olje. 11965 starta altså dette og markerte starten for Noreg som ein meir aktiv oljenasjon. Det var 11 som søkte om konsesjon den gongen. Ni av dei fekk løyve til å undersøkje havbotnen, bore etter og produsere olje. 


10. Havbotnen ute i Nordsjøen er elles ganske grunn. Den sørlege delen er berre ca. 70 meter djup. Hugs på at heile Nordsjøen var tørt land den gongen dinosaurane vandra kring på jorda. Seinare steig havet og danna Nordsjøen. 
11. Utanlandske selskap har måtta rette seg etter dei norske vilkåra for oljeverksemd. Når f.eks. Elf har fått eit område og funne olje og gass, får dei drive i 30 år. Etter at denne tida er omme, vert området overteke av den norske staten. 

12. Staten vart etterkvart aktiv i oljeverksemda og oppretta eit eige olje-og energidepartement og eit oljedirektorat. Dei oppretta og eit eige selskap. Dette heiter Statoil og driv som operatør på lik line med andre selskap. Ein operatør er eit selskap som har ansvaret for drifta på plattforma og at alt går som det skal. Det er og operatøren som eig og kan selje oljen dei tek opp. Saga Petroleum vart operatør på Snorre-feltet i 1984. 


13. Etter at dei første felta, Ekofisk, Frigg og Valhall, vart funne, blei det etterkvart avdekka fleire store og viktige felt m.a., Statfjord, Gullfaks, Sleipner, Oseberg og Troll og Snorre. Dei fleste av desse er felt som vil kunne produsere olje til langt ut i neste hundreår. 

14. Det er no stadig meir auke i aktiviteten nord for den 62 breiddegraden. Her ligg nemleg Haltenbanken med felta Heidrun, Draugen, Njord, Midgard og Smørbukk. Desse felta kan danne grunnlaget for ein eigen gassindustri på land i Midt-Noreg. 


15. Mange jobbar i oljeverksemda i dag. Dei som gjer dette, kjem ofte i frå fleire ulike nasjonar. Når del er på plattforma, snakkar dei til vanleg engelsk. Det har utvikla seg eit eige oljespråk, som er ein blanding av norsk og engelsk. To av dei engelske orda som vert nytta dagleg i det norske språket, er uttrykka offshore og onshore. 'Utaskjers og på land', heiter dette på godt norsk. 

 

Spørsmål.

1. Det norske oljeeventyret:

A- Kva tid starta det?
B- Kva for eit selskap fann den første oljen?
C- Når var dette?

2. Kva var namnet på det første norske oljefeltet?
3. Når vart Noreg ein oljeprodusent?
4. Kva er Norskerenna?
5. Etter lange diskusjonar blei Noreg og Storbritannia einige om midtlineprinsippet. Kvifor var dette så positivt for Norge?
6. A- Kva er ein konsesjon?
B- Kor lenge får eit utanlandsk selskap ha konsesjon på eit norsk oljefelt?
7. Kor djup er den grunnaste delen av Nordsjøen?
8. Kva heiter det oljeselskapet som staten driv?
9. Kva meiner vi med at Saga er operatør på Snorre-feltet?
10. Nemn namn på alle dei oljefelta du veit om.