Hvem av oss har ikke hørt gauken sitt friske ko-ko tidleg på sommeren? Det er en morsom låt denne fuglen har fått, en låt som alle kjenner og er glade i.

Hva tenker du i grunnen på når du hører gauken? Kanskje får den deg til å tenke på sol og sommer. Eller kanskje du får lyst til å herme etter gauken og si ko-ko sjøl.

Før i tida ble folk også glade når de hørte gauken. Da betød det at barna kunne gå barbeint i skog og mark. Og da kunne de få gauken til å spå seg. "Hvor mange år skal jeg leve?" spurte de kanskje. Og så talte de hvor mange ganger gauken gol. Så mange ganger de hørte den si ko-ko, så mange år hadde de igjen å leve.

Eller dersom de var så heldige at de kunne komme inn under det treet gauken satt og gol i, kunne de ønske seg tre ting. Kanskje har du prøvd dette sjøl? Men de måtte ikke herme etter gauken, for da blødde den i nebbet, sa de.

Men folk hadde også respekt for gauken og noen var kanskje litt redd den. For folk den gang hadde nok nemlig et helt annet forhold til naturen enn vi. Folk var mer avhengige av naturen . Derfor var de svært opptatt av å finne samanhengene mellom alt som skjedde omkring dem. Disse samanhengene var ofte livsviktige for folk før i tida. Tenk for eksempel om det kom uvær og ødla hele høyet for bonden! Da måtte han ha visse ting i naturen han kunne legge merke til og som kunne gi beskjed om at svalene flyr lågt ned mot bakken når det skal bli regn og høyt oppe i lufta når de venter sol og fint vær.

Slike sammenhenger og varsler fant de mange av før i tida. Ofte fant de også sammenhenger der vi idag ikke finner noen. Og skjedde det noe nytt og uventet, måtte de lage en ny sammenheng å. sette dette i. Helst varslet slike uventede ting om et eller annet fælt. Det var derfor vi sa at folk også kunne være litt redde for gauken, så. rart det enn kan høres.

Det var f.eks. svært sjelden at gauken gol før skogen var blitt grønn. Gjorde den det likevel, trodde bonden at nå ville de få et fælt år med mye uvær og lite mat.

Folk la også straks merke til om det kom fugler inn til husene som ikke pleide holde til der. Dette måtte jo også være et varsel om noe! Ofte tok folk slike ting som tegn på at nå kunne de vente stygt vær. Men like ofte betød det at det var noen de kjente som surt skulle dø. Særlig nifst var det dersom hubroen huja og skreik tett vedhuset. Da var det helt sikkert en der inne som snart skulle dø, var feig som det het. Like ille var det dersom det kom en fugl og banket med nebbet på vinduet. Da mente folk at det var døden som banket på.

På denne måten var det mange fugler som kunne komme med tegn og varsler om det som ville skje, helst om været og døden. Ofte var det fugler med litt merkelige eller nifse låter som folk la merke til. Noen av disse låtene syntes folk var så uhyggelige at de trodde det var noen slags troll og uhyrer som laget dem. Særlig trodde de dette når de hørte låtene fra visse ugler eller lommen.

på å ha en brødbite i munnen når de gikk ut.

Mange fugler ble også brukt som tryllemiddel. I reiret til ravnen skulle det f. eks. finnes en stein som kunne gjøre folk usynlige. Og den visste også om et strå, låsstrået, som kunne åpne alle låser. Det gjaldt bare å få tak i det.