Stabilitet

Del 3	OM STABILITET
Innleiing DEL 1 Sansane - Pimære - Sekundære Trongen for Rørsle Leik og Aktivitet Sansemotorisk leik Motorisk usikre barn Automatisering DEL 2 Praktiske øvingar i forhold til aktivitetar i: - klasserommet - gymsalen - nærmiljøet DEL 3 Stabilitet Praktiske øvingar til bedring av stabilitet DEL 4 Finmotorikk: Grep og skriving Blyant og grep Auge / hand koordinasjon Praktiske øvingar for å få eit lett og ledig skrivegrep Valg av skrivehand DEL 5 Sittestilling - stol - pult DEL 6 Skulesekk: Løfteteknikk Krav til god skulesekk Litteraturtilvising	"Gi meg et fast punkt og jeg skal velte verden" (Arkimedes). Stabilitet = et optimalt samspill mellom muskelgrupper på ulike sider av kroppen som gjør at individet klarer å holde kroppen i ro mot ytre påvirkninger, eller kan bevege det kontrollert.

	Når vi beveger oss så gjør vi det ut ifra stabile grunnstillinger. En del av kroppen må være relativt i ro for at en annen del skal kunne beveges koordinert. En heisekran må stå stabilt på bakken for å kunne utføre et oppdrag. Uten stabilitet ingen målrettede bevegelser. Stabilitet er selve fundamentet for all motorikk ellers. God håndmotorikk er avhengig av en stabil skulder som er avhengig av en stabil virvelsøyle/kropp. Spesielt musklene rundt virvelsøyla og de store ledd er viktige for stabiliteten. Dette kaller vi for holdningsmuskulaturen. Spensten i disse musklene er viktig og kaller vi for postural muskelspenst. Vi skiller mellom statisk og dynamisk stabilitet. Statisk stabilitet er evnen til å kunne holde stillinger over tid, evt. mot motstand. Dynamisk stabilitet er evnen til å holde stabilitet i bevegelse (kontrollert). Statisk stabilitet er det mest grunnleggende. Noen barn har rimelig dynamisk stabilitet, men svak statisk stabilitet: de klarer oppgaver forholdsvis bra så lenge de er i bevegelse men får vansker så fort bevegelsene må utføres sakte eller kroppen må holdes i ro over tid(eksempel: gå på strek).	Forutsetning for hver vellykkede bevegelse er et velfungerende Central Nerve System der intensitet, retning og bevegelseskjeder i de ulike muskelgruppene blir samordnet. Herved baserer hjernen seg på tilbakemelding det får fra kroppen (utgangsstillinger, muskelspenst, andre sanseinntrykk) og på tidligere erfaringer/ parate bevegelses-mønstre. Før en bevegelse initieres sørger hjernen for at 'fundamentet' er stabilt: holdningsmuskulaturen tilpasses. Bevegelses ide ® tilpasning holdningsmuskulatur ® målrettet bevegelse. Tilpasning av holdningsmuskulatur til en bevegelse skjer vanligvis automatisk. Barn som har vansker på området må bruke en del av sin oppmerksomhet på å holde seg stabilt under en bestemt oppgave. Denne 'lekkasjen av oppmerksomhet' går selvsagt ut over kvaliteten av det som skal produseres. Hvis de likevel ikke klarer å holde spensten i holdningsmuskulaturen oppe, så går dette igjen ut over bevegelsens nøyaktighet (kontroll over retning, kraft, hastighet) og ut over konsentrasjonen.

	Sentral stabilitet er en forutsetning for: god håndmotorikk, god øyemotorikk, øye-håndmotorikk, god tale- og svelgemotorikk, velkoordinert grovmotorikk, motorisk modning til rett tid, god konsentrasjon, godt selvfølelse, psykisk stabilitet.

	Hva gjør et barn når ikke stabiliteten strekker til?: Barnet siger fort sammen. Barnet forsøker å kompensere ved å søke støtte f.eks. i pulten (rak, fremover hellet rygg med magen støttet i bordkanten), støtter hodet i hånden, fikserer albuen i siden når det skriver, fester føttene bak stolbena ... . Barnet kan innkoble maksimalt med muskelaktivitet i et forsøk på å holde ut ® barnet bygger opp mye spenning i nakke/rygg, rundt skulderen, i hånden (blokkforming nakke/skulder). Her virker barnet spent, men det grunnleggende problemet er for lite spenst/stabilitet. Spenningen vil hemme barnet i neste omgang. Barnet forsøker å holde holdningsmuskulaturen 'våken' ved å være i bevegelse/ motorisk uro. Barnet får medbevegelser i andre deler av kroppen (f.eks. ved skriving: bevegelser i støttehånden, i fjeset, i føtter/tær...). Hele bolen kan medvirke i bevegelsene. Kvaliteten på finmotoriske aktiviteter avtar tydelig etter en stund. Barnet har et nedsatt konsentrasjonsspenn. Barnet bruker forholdsvis mye energi på oppgaver, er tydelig økt trettbar.	Hva gjør vi når et barn har vansker i forhold til statisk stabilitet?: Dele opp lange arbeidsøkter: la barnet 'lade opp' spensten i holdningsmuskulaturen gjennom litt motorisk aktivitet ("Per, kan du dele ut disse ark for meg?"). Små avbrekk med sansemotorisk stimulering for hele klassen har påvist gunstig effekt. Hyppige sekvenser med allsidig og utfordrende grovmotorisk aktivitet fremmer stabilitet. Spesielle øvelser (se liste) stimulerer holdningsmuskulaturen direkte (øvelser med mye strekk aktivitet, vestibulær stimulering, øvelser som utfordrer balansen). Gi barnet noe å kjenne på (f.eks. kan en hånd på skulderen til en elev når læreren går forbi skjerpe elevens oppmerksomhet og spensten i holdningsmuskulaturen). Gi barnet gode utgangsstillinger! Senk prestasjonsstresset.