Del 5

SITTESTILLINGER - STOL/PULT
Innleiing   

DEL 1
Sansane
 - Pimære
 - Sekundære
Trongen for Rørsle
Leik og Aktivitet
Sansemotorisk leik
Motorisk usikre barn
Automatisering

DEL 2
Praktiske øvingar i forhold til aktivitetar i:
 - klasserommet
 - gymsalen
- nærmiljøet

DEL 3
Stabilitet
Praktiske øvingar til bedring av stabilitet

DEL 4
Finmotorikk:
Grep og skriving
Blyant og grep
Auge / hand koordinasjon
Praktiske øvingar for å få eit lett og ledig skrivegrep
Valg av skrivehand

DEL 5
Sittestilling - stol - pult

DEL 6
Skulesekk:
Løfteteknikk
Krav til god skulesekk


Litteraturtilvising

Som nevnt ved emnet 'Stabilitet' så fremmer gode sittestillinger god stabilitet i kroppen og god konsentrasjon. Men hva er så en god sittestilling? Følgende er viktig:
  • Sitt godt inn på stolen, med korsryggen mot ryggstøtten. Det er derfor viktig at setet ikke er for dypt. Kroppsvekten mest mulig på 'seteknutene'.
  • Ha 90° vinkel i ankler, knær og hofter.
  • Ha føttene plassert flat på gulvet/støtteflate.
  • Mellom stolsetet og lårene nærmest kneet skal det være plass til en finger.
  • Sitt slik i forhold til bordet at det er plass til en knyttneve mellom magen og bordet.
  • Bordet er passelig høyt når det støtter underarmen når albuen er bøyd 90° .
  • Bøy litt fremover i hofteleddene (rak men avspent rygg) og hvil begge underarmene på bordet. Skuldermusklene skal være avspente.
  • Stillingen skal være mest mulig symmetrisk.
  • Avstanden mellom øyne og arbeidsobjektet skal være ca. 30 - 40 cm.

Klasseforstanderne på skolene har ansvar for å se etter at elevene sitter godt. Skolens helsekontakt kan brukes i denne sammenheng. Den kan få veileding av Fysio- og Ergoterapiavdelinga. Kontroll/justering 1 gang pr år er for lite.

Det er også viktig at foreldrene sørger for at barna har gode arbeidsstillinger ved lekselesing hjemme.

 Stolen er et viktig 'verktøy' ved skolearbeid. Den skal være behagelig å sitte på , samtidig som den garanterer den individuelt riktige stillingen. Fordi stolen tilpasses individuelt, bør hvert barn ha sin egen stol med navn på. Stolen skal være fast i setet og ryggstøtten. Evt. oppbygging av en vanlig kjøkkenstol med puter hjemme blir sjelden fast nok. Sittestillingen med vektbæring på seteknutene stimulerer vår holdningsmuskulatur til aktivitet. Dette er igjen viktig med tanke på våkenhet, konsentrasjon og finmotorisk aktivitet som håndbevegelser, øyebevegelser, tale m.m.. Setet kan gjerne helle en anelse fremover for å stimulere til ytterligere aktivitet i holdningsmuskulaturen i ryggen. En hver sittestilling blir en gal stilling hvis den er konstant i ½ time eller mer.

Barna skal bevisstgjøres på gode sittestillinger. Det bør taes som en del av undervisningen. La barnet kjenne og erfare hva som fungerer. Denne bevisstgjøringen må gjentas regelmessig. De må lære seg å kjenne etter når ryggen blir trett, når konsentrasjonen avtar, når skulderen løftes og blir stiv. Læreren bør også være oppmerksom og se når et barn siger sammen, 'legger seg ned' på setet eller over pulten, arbeider med synlig økt spenning, mister tydelig konsentrasjonen. I så fall kan barnet ha godt av et lite avbrekk, f.eks. i form av et oppdrag "Per kan du nett vaske tavlen for meg?". Litt fysisk aktivitet virker normaliserende på muskelspensten og konsentrasjonen.

For kompliserte finmotoriske aktiviteter er en trusel mot den gode sittestillingen. Her mener vi at terping på avanserte, ikke automatiserte oppgaver alltid vil føre til økt spenning i nakke/skulder regionen, noe mere asymmetri, medbevegelser i støttehånd, fjes eller bena. Derfor er det viktig at slike sekvenser ikke værer for lenge og helst avveksles av fysisk aktivitet og evt. påminnelse på en god arbeidsstilling.